Menn vs. Sterke kvinner!

Nå har det seg slik at jeg er inne i min 9`nde år som Singel sånn +- et par tre forsøk på å inngå et seriøst forhold. Noe som viser seg å være en svært så komplisert sak.

Det har seg jo slik at spør man en mann om hvordan hans drømmekvinne skal være, så får man følgende svar i tilfeldig rekkefølge.

1. Hun skal være trygg på seg selv.
2. Hun skal tåle en heftig diskusjon.
3. Hun skal ha egne interesser.
4. Hun skal ikke snakke i koder.
5. Hun skal være smart.
6. Hun skal være selvstendig.

Disse punktene reflekterer også egenskaper jeg setter pris på i en mann.

Jeg må ærlig innrømme at jeg finner “Sterke smarte menn” som passer til nevnte punkter svært tiltrekkende,  Er han også utstyrt med flott kropp, smart hjerne og et tiltalende utseende er det gjort.

“Det er bare så sjelden det er noen som klarer å leve opp til forventningene.”

Hva er det som skjer en tid ut i forholdet, når disse egenskapene hos en kvinne plutselig bli brukt mot en. Når det i utgangspuntet var egenskaper mannen falt for?

Hvorfor har menn en tendens, til å går fra “Sterk og “modig” til å bli en mann som minner mer om en liten sutrete pjokk, når de oppdager at slike kvinner ikke er så lette å lede, overtale, eller manipulere?

• Er det fordi de møter motstand?
• Er det fordi de ikke får viljen sin?
• Føler de seg med ett “Liten” da kvinnen treffer de rette knappene?
• Er det tidligere erfainger, som har ligget ubearbeidet, og med ett kommer opp til overflaten?
• Er det utfordringen med å klare “Temme” en såkalt “Sterk Kvinne” som tenner?, og det å innse sitt nederlag når “Kvinnen ikke kan temmes” som skaper panikk?

“Forelskelse gjør den kloke dum”

Jeg har det helt supert i min egen lille singeltilværelse,men er moden for å plukkes om den rette skulle dukke opp!

Selvsagt er det ikke meg det er noe galt med. For de som måtte lure:)